13 gode grunner, 13 viktige grunner, 13 beskjeder.



 

Det er nettopp annonsert at den meget omtalte serien 13 reasons why, kommer ut med sesong 2. I samme yeblikk slr Trondheim kommune alarm, en selvmods-alarm. De opplever skremmende, kende, tall av selvmord og selvmordsforsk blant unge mennesker.

Som vanlig scroller vi oss igjennom saken, rister p hodet og mener noe om dette.

Fr vi har lest ferdig saken, mter vi en overskrift som omhandler Netflix-serien. Den trekkes frem, som rsaksforklaring?

Det kan man helt klart tro, hvis man ikke leser saken i sin helhet. Litt senere kommer det uttallelse fra kommunalsjefen som sier at det ikke kan trekkes noen direktelink til serien, men at hun i noen av tilfellene kan sette det i sammenheng.

Spekulasjon?

Er vi ndt til finne en syndebukk?

Finner vi syndebukken og kan puste lettet ut?

Dette provoserer!

Har noen spurt ungdommen, i sin krets, hva de synes? Hva de tenker?

Eller er det bare slik at det igjen er en gjeng med voksne som synser og mener p unge menneskers vegne?

Jeg fant EN, kun EN uttalelse da jeg googlet for se, om det er noen av de unge som har ment noe om dette.

Flgene fant jeg, en uttalelse fra en jente tidlig i 20 rene:

Forskere mener den vil ha negativ virkning p unge som sliter. Jeg mener tvert imot at tv-serien er viktig

Undertegnede har selv sett serien, den er tff, den er brutal. Det er sannheten.

Serien har et budskap, til voksne mennesker, til unge mennesker, til alle.

Kanskje skal vi se litt p budskapet, i stede for bruke den som syndebukk og fraskrive oss alt ansvar for det som skjer.

Unge mennesker burde se serien, unge mennesker burde se serien sammen med trygge voksne. Voksne mennesker som kan snakke dem igjennom serien, som hver eneste dag burde snakke dem igjennom livene sine. Bde ute i verden og i internett-verden.

Det er mange beskjeder i denne serien, som ikke ndvendigvis bare omhandler unge mennesker. Det kan vre din arbeidskollega, din venn, din nabo eller en du sporadisk hilser p, p bussen.

Klarer vi ta beskjeden? Klarer vi se hverandre?

Hvis ikke? Kan vi ta den n? Kan vi snakke om dette?

Jeg stiller sprsml, for og ikke pberope meg noen sannhet, men egentlig har jeg lyst til skrive dette i caps lock.

Videre har jeg nettopp lest ut Ingeborg Sennesets bok, som legger seg inn i rekkene over anbefalt lesestoff. Her mtes jeg av en, for, meg helt uforstelig teori om god behandling av mennesker som er syke.

Det er ikke ukjent at tidsrammen for f hjelp, nr du LANGT om lenge er kommet p innsiden, er snau. Ofte, fr du et r, fr du, enten tuppes ut i det fri eller m igjennom enda en overveldende lang skeprosess for se om det finnes en luke inn igjen. I boken skriver Senneset om et system som gir ut tenkeuker og varsel om utskrivelse, dette vil da si at du i systemet ogs kan vre for syk til f hjelp. Hvordan kan dette vre mulig?

Hvordan man systemet med samvittigheten og hjernen i behold sende mennesker som strever med en eller annen form for avhengighet, som sakte men sikkert tar livet av dem, hjem, for tenke eller for godt fordi de er for syke? Alene? Uten oppflging?

Jeg forstr det ikke.

S min bnn til dere er, enda en gang, om enn noe uttydelig i frustrasjonen. Kan vi ta vare p hverandre, kan vi snakke sammen, kan vi bry oss om og ikke med. Hver s snill!

- S

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits